THE TPO SAGA FORTSETTER…

Hvorfor jeg har skrevet til Europakommisjonen

Mitt navn er Sofie Devlieger. Jeg er doktor i kjemi, pedagog innen skjønnhetssektoren og administrerende direktør for en grossist av profesjonelle neglprodukter. Jeg jobber daglig med fagfolk som utfører sitt yrke med lidenskap, omsorg og kunnskap. Mennesker som er utdannet, som jobber etter de strengeste standarder og som – som meg – tror på sikkerhet, innovasjon og etikk.

Likevel ser jeg med bekymring hvordan regler som skulle beskytte oss, noen ganger har den motsatte effekten.

Ta for eksempel den nylige beslutningen fra Den europeiske union om å forby ingrediensen TPO (Trimethylbenzoyl diphenylphosphine oxide) i kosmetikk. Begrunnelsen? Resultater fra dyreforsøk utført under REACH-lovgivningen.

Og det er der det virkelig skurrer.

I henhold til EUs kosmetikkforordning (EF 1223/2009) er dyreforsøk for kosmetikk forbudt. Ikke bare utførelsen av dem, men også bruken av data fra dyreforsøk som grunnlag for sikkerhetsvurderinger. Dette forbudet har eksistert siden 2003. Vi jobber med alternative testmetoder, under streng overvåking, innenfor en juridisk og etisk ramme.

Men nå viser det seg at det likevel er utført dyreforsøk på TPO under REACH-lovgivningen – blant annet for UV-printerblekk og maling – og at disse resultatene brukes til å forby TPO i kosmetikk.

La det synke inn et øyeblikk.

TPO ble gitt oralt til rotter, selv om våre etiketter tydelig sier «ikke svelg».
New Zealand hvite kaniner fikk TPO i øynene, til tross for standard kosmetikkadvarsel «unngå kontakt med øynene».
Oppskrapet hud på rotter ble smurt inn, mens vi eksplisitt sier: «ikke bruk på irritert hud».

Og som om det ikke var absurd nok: 30 mennesker ble også testet, som måtte påføre og fjerne TPO tre ganger i uken i en måned. Resultatet? Ingen irritasjon eller hudreaksjon i det hele tatt.

Likevel ble TPO forbudt for kosmetisk bruk.

Jeg stiller alvorlige spørsmål ved dette. Ikke bare som kjemiker. Ikke bare som distributør. Men også som borger, profesjonell og menneske. For denne måten å jobbe på – hvor et forbud basert på REACH-dyreforsøk rulles ut over kosmetikk – undergraver forbudet mot dyreforsøk i vår sektor.

Det virker som en juridisk bakdør. En smart måte å likevel la dyreforsøk telle for kosmetikklovgivning. Og det er ikke bare juridisk tvilsomt, det er fundamentalt urettferdig overfor alle som faktisk følger reglene.

Derfor har jeg skrevet et offisielt brev til Europakommisjonen og bedt om avklaring. Jeg har også informert FOD Folkehelse, de ansvarlige flamske og føderale ministrene, og dyrerettighetsorganisasjonen GAIA. I mitt brev legger jeg ved hele rapporten om dyreforsøkene – som er rett og slett hallusinerende.

Hvorfor gjør jeg dette?

Fordi jeg ikke kan annet.

Jeg ser hver dag kolleger og kunder som bygger opp igjen sine liv og karrierer etter COVID. Som investerer i kvalitet, utdanning og etikk. Og så kommer dette tiltaket, basert på et etisk feil og juridisk tvilsomt presedens, som igjen ryster vår sektor.

Kanskje endrer det ingenting.
Men kanskje det gjør det.

Og hvis ingen sier ifra, skjer det definitivt ingenting.

Som Within Temptation synger:
«Noen må ta et standpunkt mot ondskap. Hvorfor skulle det ikke være meg?»

Jeg er ingen aktivist.
Jeg er en forsker. En gründer. En pedagog.
Men fremfor alt er jeg en som tror på rettferdighet, åpenhet og ansvar.